Den militære konflikten i Midtøsten har nådd et nytt nivå av eskalering. Etter at Israel og USA startet felles luftangrep mot Iran 28. februar 2026, rapporterte det israelske militæret 5. mars om fullføringen av en tolvte angrepsbølge mot mål i Teheran. Ifølge offisielle kilder var operasjonene rettet mot militære anlegg, rakettbaser og landets marine. Målet var å nøytralisere den konvensjonelle trusselen fra iranske raketter og droner.
I Washington avviste Representantenes hus en Resolution som kunne ha stoppet krigen. Dermed beholder president Donald Trump foreløpig politisk støtte til å fortsette operasjonene. USAs forsvarsminister Pete Hegseth understreket i en pressekonferanse den teknologiske overlegenheten til koalisjonsstyrkene og uttalte at man ønsket å unngå en langvarig konflikt, men utelukket ikke kategorisk bruk av bakkestyrker. Han bekreftet også de første amerikanske tapstallene som følge av iransk beskytning.
Iran svarer med trusler og føler seg styrket gjennom regionale allierte. Observatører frykter en innblanding fra Hizbollah i Libanon eller Huthi-militsene i Jemen, noe som kan kaste regionen ut i en storkonflikt. De diplomatiske spenningene merkes også i Europa: Israels ambassadør i Wien advarte mot å undervurdere iranske trusler. Sivil luftfart i regionen, blant annet ved Berlin Brandenburg lufthavn (BER), er i stor grad innstilt på grunn av sikkerhetssituasjonen.
