Fire år etter starten på den storskala invasjonen i Ukraina, befinner den russiske statsledelsen under Vladimir Putin seg i en tvetydig posisjon. Samtidig som landet står overfor logistiske og sikkerhetspolitiske hindringer, byr den verdenspolitiske scenen på nye muligheter. Et sentralt aspekt ved Russlands strategi er fortsatt hvordan de håndterer internasjonale sanksjoner og sikrer eksportveier.
I Østersjøen var det nylig en hendelse med en såkalt 'skyggeflåte'-tanker. Skipet, som antas å bli brukt til å transportere russisk olje for å omgå sanksjoner, unngikk en kontroll utført av det tyske forbundspolitiet i Fehmarnbeltet. Slike hendelser understreker spenningen i internasjonalt farvann og Russlands forsøk på å opprettholde sin økonomiske handleevne til tross for restriktive tiltak.
Geopolitisk ser Kreml forventningsfullt på regjeringsskiftet i USA. En tilbakekomst av Donald Trump til Det hvite hus blir av observatører vurdert som en potensiell 'lykketreffer', ettersom det kan føre til en svekkelse av vestlig støtte til Kiev. Likevel vedvarer betydelige bekymringer: Den økonomiske byrden fra krigen, teknologisk avhengighet og den langsiktige isolasjonen fra europeiske markeder veier tungt.
Kulturelle og intellektuelle stemmer, som forfatteren Viktor Jerofejev, advarer mot en dyp endring i det russiske samfunnet. Han beskriver en atmosfære der forherligelsen av kampen i stadig større grad bestemmer hverdagen, og hvor en retur til et fredelig samliv med Vesten virker fjern. De kommende månedene vil vise om Moskvas strategiske håp kan overstige de strukturelle manglene.
