Den politiske situasjonen i Iran har blitt verre, ifølge rapporter om en nesten fullstendig nedslakting av de siste masseprotestene. I Washington krevde Reza Pahlavi, sønnen til sjahen som ble styrtet i 1979, at det internasjonale samfunnet skulle foreta en 'målrettet intervensjon'. Han understreket at dette ikke krevde bakkestyrker, men støtte som ville svekke statsapparatet og fremskynde regimets sammenbrudd. Pahlavi ser seg selv i en unik posisjon til å lede en etterfølgerregjering.
Samtidig rapporterer aktivister og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International om massiv vold fra sikkerhetsstyrker. Hundrevis av mennesker skal ha blitt vilkårlig arrestert, og det er mange dødsfall. Internett er fortsatt blokkert i store deler av landet, noe som gjør det vanskelig å få tak i informasjon. En eksiliraner bosatt i Hamburg fortalte for eksempel om usikkerheten rundt skjebnen til slektningene hennes hjemme.
På diplomatisk nivå er det en dyp splittelse. Mens USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanjahu viser tett koordinering og antyder militære angrep mot Irans atomprogram samt støtte til demonstrantene, advarer Moskva mot ytterligere eskalering. Russlands president Vladimir Putin forsøker ifølge Kreml å mekle for å redusere spenningen i regionen. Russland fordømte også USAs trusler som kontraproduktive.
