I en navneavstemning vedtok den tyske riksdagen torsdag omgjøringen av 'Bürgergeld' til en ny 'Grunnleggende inntekt'. Loven, som gradvis skal tre i kraft fra 1. juli 2026, markerer et betydelig skifte i tysk sosialpolitikk. Regjeringen svarer dermed på den anstrengte budsjettsituasjonen og målet om å få folk som kan jobbe raskere inn i arbeidsmarkedet.
Hovedpunktene i reformen er strengere krav til medvirkning og et utvidet sanksjonssystem. Ved avslag på rimelige jobbtilbud eller kvalifiseringstiltak, vil det fra nå av bli umiddelbare kutt i basisytelsen på 30 prosent i tre måneder. Særlig inngripende er reglene for manglende oppmøte: Ved tredje mistede avtale i 'Jobcenter' kan full ytelsesstans inntreffe, noe som i den påfølgende måneden også kan ramme kostnader for bolig og oppvarming. 'Jobcenter' får også myndighet til å kreve legeattester ved gjentatt fravær.
Koalisjonen av Unionen og SPD forsvarte den nye ordningen som en nødvendig balanse mellom solidaritet og eget ansvar. Mens Unionen feiret slutten på 'Bürgergeld' som oppfyllelse av et sentralt løfte, understreket representanter for SPD at beskyttelsesmekanismer for familier med barn og unntaksregler i stramme boligmarkeder er bevart. Kritikken kom fra Venstrepartiet og De Grønne, som advarte mot sosial nedgang og stigmatisering av de berørte. Den nye ordningen innebærer også at flyktninger fra Ukraina fremtidig vil motta ytelser etter loven om asylsøkeres ytelser, dersom de har ankommet etter 1. april 2025.
