I en militær opptrapping uten sidestykke har USA og Israel gjennomført massive luft- og rakettangrep mot mål over hele Iran siden 28. februar 2026. Etter offisielle bekreftelser fra Teheran ble landets mangeårige øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, drept. Angrepene, som blir vurdert som et 'halshuggingsangrep' mot maktsenteret i Den islamske republikken, var rettet mot regjeringsbygninger, atomanlegg som i Isfahan, og militære hovedkvarter. I tillegg til Khamenei skal en rekke andre høytstående medlemmer av lederskapet ha blitt drept, inkludert forsvarssjef Abdolrahim Mussawi og Revolusjonsgardens kommandant Mohammad Pakpur.
Landets politiske ledelse ble midlertidig overtatt av et overgangsråd bestående av tre medlemmer: president Massoud Pezeshkian, justissjef Gholam-Hussein Mohseni-Eje'i og Alireza Arafi. Midt i de militære sammenstøtene har diskusjonen om en permanent etterfølger til Khamenei startet. Hans sønn, Mojtaba Khamenei, regnes som en potensiell favoritt, og skal nyte bred støtte i konservative og religiøse kretser. Samtidig fremstår Ali Larijani, sekretær for Det nasjonale sikkerhetsrådet, som en innflytelsesrik aktør som bestemte avviser forhandlinger med USA på nåværende tidspunkt.
Konsekvensene av konflikten merkes over hele verden. Mens Iran har svart med motangrep mot Israel og amerikanske baser i regionen, har de internasjonale finansmarkedene kommet ut av balanse. Spesielt den sørkoreanske børsen ble hardt rammet, der hovedindeksen Kospi falt kraftig. Samtidig advarer sikkerhetsmyndigheter om økt fare for cyberangrep fra Iran, som spesielt kan ramme den vestlige finanssektoren. Den humanitære situasjonen forverres raskt; ifølge hjelpeorganisasjoner har allerede hundrevis av sivile mistet livet som følge av kampene.
